Hva er SELMA?
På min avdeling jobber vi med SELMA-prosjektet, et forskningsprosjekt ledet av Universitetet i Stavanger. Målet er å styrke barns sosiale og emosjonelle utvikling i barnehagen. Prosjektet undersøker hvordan barnehageansatte kan støtte barn i å utvikle ferdigheter som empati, mestring og sosial interaksjon.

I seks uker har vi hatt fokus på mestring og optimisme. Denne uken var oppgaven å lage en bok om det å være optimist. Dette passet midt i blinken for meg, siden jeg allerede bruker WriteReader i barnehagen. Men hvordan kunne vi få med oss 17 barn til å lage en bok om optimisme?

En fortelling tar form
Med litt impulsivitet og optimisme fant jeg frem dukkene våre, Mats og Milla, i tillegg til Henry. Jeg hadde også klargjort den første siden i boka, med et bilde av høye fjell og et flagg på toppen. Historien skulle handle om optimisten Mats, som ville bestige fjellet. Den mer pessimistiske Milla var derimot svært skeptisk til om han ville klare det.

Dermed begynte vår felles oppgave: Dukkene ble styrt av meg og en kollega, mens vi sammen med barna utviklet fortellingen. Mats fortalte at han, takket være sin positive holdning, kom seg til toppen. Men hva skjedde på veien opp? Ville han klare å overvinne utfordringene han møtte underveis? Disse delene av historien fikk barna være med på å lage. Etter hvert tegnet de også illustrasjoner til hver side i boka.

Barna bygger historien
Macen var koblet opp til smartboard, slik at alle fikk se prosjektet og da bilde av fjellet som Mats skulle bestige. Mitt første spørsmål til gjengen var: Hva skjer nå? Tok ikke lang tid før 17 ivrige barn kom med ulike utfordringer Mats møtte på mot toppen. Mens ideene kom på løpende bånd, danset fingrene mine over tastaturet.

Side 1: Mats startet turen ved å gå over et jordet. Der møtte han på en sau. Sauen stanga han i rompa. Han falt på rompa. Mens han satt på rompa, møtte han et udyr og bjørn. Men han ga ikke opp. Mats tok frem litt verktøy. Han reiste seg opp og løp bort til fjellet, tok frem verktøyet og begynte å klatre. Han var en optimist. Dette skulle han greide.

Dette var gøy, samtlige barn fikk sagt litt og alt kom inn i boka. Men hva med førstehjelperen Henry? Hvordan ble ham plassert inn i boka?
Side 3: Da han kom litt lengre opp på fjellet, fikk Mats se masse steiner. Han var en optimist, og bestemte seg for å gå over alle steinene. Men han falt og slo seg. Heldigvis møtte han på Henry. Du har skadet deg på rompa. Skal jeg hjelpe deg? Det kan du. Ha reiste seg opp og tok litt mat mens Henry ga et plaster.

Illustrasjonene tar form
Da boka var ferdig, manglet vi fortsatt bildene. Planen var egentlig å finne bilder som passet til teksten ved å bruke bildesøk, men det hadde vi ikke tid til denne dagen.
Morgenen etter gjorde jeg klart IKT-rommet for å fullføre boka. I stedet for å finne bilder skulle barna denne gangen tegne illustrasjonene selv.

Etterhvert kom det noen nysgjerrige barn inn på rommet og lurte på hva jeg gjorde. Jeg lurte på om de husket boka vi lagde dagen før, noe de selvsagt husket . De husket også at vi trengte noen bilder. Jeg lurte på om de kunne hjelpe med å tegne en tegning til hver side i boka. Så da leste jeg opp hver enkel side i boka og hvert barn fikk hver sin side. Gøy å se kreativiteten til dem.

En ferdig bok – og nye ideer
Da barna var ferdige med tegningene sine, fikk de låne en iPad for å ta bilder av dem. Det ble en flott bok når tegningene ble lagt inn. Les boka her

For et artig prosjekt, som både barn og voksne engasjerte seg i og hadde stor glede av! Det var inspirerende å se hvordan barna samarbeidet, delte ideer og brukte fantasien sin. Nå gleder vi oss til neste eventyr – en ny bok der vi skal utforske verden gjennom øynene til den pessimistiske Milla. Hvordan vil hennes reise se ut? Det får vi snart finne ut!
Comments